-en historie om grunnlaget for aktiv motstand

Arbeiderbevegelsen har historisk  hatt lite til overs for krig mellom arbeidsfolk i ulike land.

1.mai merket for 1905 understreker dette med en brukket sabel.

I 1923 trykkes det protestfrimerker med brukket gevær.

Eldre historiske plakater fremhever også den kritiske holdningen til militærvesenet.

Innen militæret drives det i mellom- krigstiden aktivt arbeid mot krig, og soldater stiller opp med brukket gevær.

Flere kjente aktivister i arbeiderbevegelsen dømmes for antimilitært arbeid.

Arbeideridrettsbevegelsen lager internasjonale Spartakiader som fremmer fredelig konkurranse mellom arbeidsfolk fra ulike land.

Det undertegnes internasjonale konvensjoner, der nasjonene fraskriver seg retten til bruk av krig ved uenighet mellom landene.

Diplomatiske aktører får Nobels fredspris, bl.a. Briand og Kellogg.

Tiltak fra Folkeforbundet og nøytralitet med begrenset våpenmakt skal holde verden fri for krig.


Mye av grunnlaget for fredsarbeid blir imidlertid drept gjennom Hitlers maktovertakelse i 1933.

Tyske kommunister etterlyses av politiet i Norge for sabotasje mot Hitler-Tyskland i 1934.

Det innføres allmen tysk verneplikt i 1935.

Facismen sprer seg i Europa.

Flere av de mest bevisste kameratene i norsk og internasjonal arbeiderbevegelse ser at grunnlaget for fred valses ned av tysk opprustning.

En mindre gruppe frivillige finner det da riktig å støtte den lovlige Spanske regjering med våpen i kampen mot Tysk-støttet facisme fra 1936.

Det etableres stater med sentralisert makt til "Førere".

Tyskland krenker flere inter- nasjonale avtaler. Undertrykkelse av arbeiderbevegelsen brer seg og det bygges konsentrasjonsleire.

Facismen får fotfeste flere steder i Europa. Nøytralitetsvernet styrkes relativt langsomt i Norge.

I 1940 får vi tyskere til hest på Torgalmenningen i Bergen.

Europasamarbeid under vingene til den tyske ørnen var ikke en fremmed tanke. Parolen om å "holde hjulene i gang" var svært velkommen i deler av borgerskapet.

Deler av det Bergenske borgerskap var heller ikke ukjent med samarbeid ovenfor facistiske strømninger. Bergen Høyre hadde bl.a. listesamarbeid med Nasjonal Samling før krigen.

Under krigen hyllet "BT" Quisling på førstesiden som "Vår Fører".

Arbeiderpressen var stengt og annonse- inntektene strømmet til avisen som hadde hjulene i gang og hyllet føreren.


Under den Tyske ørnens vinger bygges det opp et massivt undertrykkingsapparat med politisk politi, overvåking og etterretningstjeneste.

Internering og deportasjon av jøder var i hovedsak en operasjon under norsk ledelse. Se bekreftelsen på masse-internering fra Statspolitiet her.

Bergens Tidene hadde også førsteside- oppslag om beslagleggelse av jødenes formue.

Norske medhjelpere gikk inn som infiltratører og agenter for Abwer og spilte sammen med det norske Statspolitiet.

Det ble bygget et landsomfattende byråkrati etter tysk mønster for undertrykking av all motstand.

Gestapo som hadde lokaler i 3. og 4.etasje i Veiten, ble betraktet som ondskapens sentrum.

Her var det egne avdelinger for forfølgelse av venstreorienterte, med bruk av tortur i stillingsinnstruksen.

Tolker, delvis med norsk bakgrunn, gikk aktivt inn i rollen som assistenter under "skjerpede forhør".

Fangene ble så mange at Gestapo trengte stor lagringsplass. Espeland fangeleir ble sirlig tegnet og bygd for å romme fiender av facistisk okkupasjon.

Etter tysk kapitulasjon i mai-dagene 1945 ble denne gruppen motstandsmenn fotografert med Norsk flagg.