HELSE I VEST - det blåser omkring Hospitalet mellom de syv fjell !

Er arbeiderbevegelsen på banen i helse- og sosialdebatten ?

 Vi har spurt lederen i Årstad Arbeidersamfunn,  Inger Karin Warberg, som har god utsikt mot  Hospitalet fra Nymark, om nettopp dette.

 -helsereformen viste seg å bli en gigantisk  avdemokratisering av lokal helsepolitikk.

 Den nye regjeringen har sørget for at det kommer  flere folkevalgte representanter inn i styrende  organer i helseforetakene.

 Det er først i disse dager vi kan få effekt av dette.

 Nå trengs det en ny "Demokrati i Hverdagen"-  kampanje der politikere, brukere og ansatte i helse  og velferdsetatene kommer mer på banen. Årstad Arbeidersamfunn vil  bidra til at dette blir mulig.


BETRAKTNINGER FRA PÅL T

Mellom Holberg og Banco Rotto, hvordan vil du beskrive dine erfaringer med Hospitalet, som ble kallenavnet i doku-såpeserien ?

-Beklagligvis er mine personlige erfaringer en blanding av tragedie og tragikomiske innslag. Tidligere har jeg fortalt historien til media, men i korte trekk kan jeg si at jeg fikk innoperert en pacemaker, der hospitalet var lite heldig med startkablene. Når hjertet trengte drahjelp gikk strømmen i stedet ut i omkringliggende muskulatur, noe som var ekstremt ubehagelig.

Når dette ble formidlet til det medisinske fagmiljøet, virket det som en provokasjon på en struktur som ynder å fremstå som ufeilbarlige.

Plagene mine ble behandlet som uvirkelige og jeg ble henvist til psykiater. Denne kunne ikke finne noen vrangforestillinger om sykdom. Det er mulig at en elektriker med ekspertise på feilsøking etter krypstrøm hurtigere hadde funnet overledning enn teknisk/medisinsk fag-miljø.

Som lokalpolitiker kan man jo lett bli beskylt for vrangforestillinger når man tror på et annet og bedre samfunn. Det er jo greit å ha papirer på at man er noenlunde normal, og at helseforetaket var Banco Rotto.

Vi står nå utenfor Bergens nr 10 og tankene går til "YES, minister"-serien med de mektige offentlige tjenestemenn som etter sigende skulle tjene politikerne.

Hvilke tanker gjør du deg omkring at byens ordfører måtte delta på et protestmøte mot et styre ledet av kommunens sjefsbyråkrat for helse- og sosialsektoren ?

Det var jo festlig å høre om Friele som såpekasse-taler på et protestmøte mot uforsvarlige kutt i Helse-Bergens budsjett.

Sannheten er jo at kommunen til nå har fått størsteparten av regningen for et utilstrekkelig tilbud rett i fanget, når den kommuneansatte styrelederen har stemt for strenge kutt for å få budsjettet i balanse.

Det er godt at mannen nå går av, han må jo være den siste som har forstått at han kunne satt innhabilitetsrekord om han fortsatte med kutt og halvgode løsninger.

På mange måter har han jo også skapt en umulig situasjon for ansatte i helsesektoren om man skulle ta opp forhold som pent sagt var utilfredsstillende i møte mellom nivåene i helsetjenesten.

I praksis kunne man velge mellom kommunal parkering som i Himle-saken, eller en skjebne verre en døden i møte med kadaverdisiplin og loyalitetsplikt mot ledergruppen på Hospitalet.

Denne byråkratiske knipetangmanøveren kunne vanskelig utøves mot ordføreren når han protesterte mot budsjettet.

Mange grupper har historisk måtte kjempe for helsehjelp, eksempelvis krigs-seilere, sjøfolk og dykkere. Hvilke grupper synes du nå trenger oppmerksomhet ?

Kravet om den nykterne rusmisbrukeren med stabil bolig før man kan starte behandling, har i hovedsak fungert som et dekke for manglende kompetanse og kapasitet i helsevesenet.

Det er ille at helsevesen og rusomsorg har vært innrettet mot pasientgrupper som man i liten grad faktisk finner. Det er som å vente at en som ikke kan svømme skal komme seg inn til land og krype opp på bryggen, da kan man starte livredning.

Arbeiderbevegelsen må sloss for et helsetilbud til folk der de faktisk befinner seg, ikke hvor de moralsk burde være.

Det må satses kraftig på "kom som du er"-tilbud og medikament assistert avvenning når pasientene er tilgjengelig for dette.

Slik kravene til innpass i arbeidslivet og prisene i boligmarkedet har utviklet seg, må man slutte å stille urealistiske krav før man starter behandling som kan redde liv.

Selvfølgelig må alle gode krefter arbeide sammen i kampen mot fattigdom og rus. Ellers vil stadig nye generasjoner få en oppvekst som er ødeleggende for menneskeverdet.

I det trivelige hjørnet på Holbergsstuen er det ofte tomt på det som ble kalt kommunistbordet. Tidvis finner man kaffe- drikkende rød/grønne kamerater der. Har venstresiden fortsatt kraft til å tøyle markedskrefter og foretakstenkning som utarmer store gruppers helse ?

Vi må aldri glemme at store fremskritt i bedringen av helse hadde sammenheng med arbeiderbevegelsens kamp for levekår.

Dette er en kamp som ikke er vunnet en gang for alle, men som må sikres på mange områder i tiden fremover,

Oppblåste, ufeilbarlige profesjonsutøvere er det vi minst trenger om vi skal kunne forsvare offentlige fellesskaps- løsninger.

Vi kan alle bidra med synspunkter slik at helsepyramide- toppene ikke glemmer å lytte.